Vi har supermat i hagen 🙂

Kjært barn har mange navn. Da jeg var servitør på et hotell i tenåra gikk dette bæret under navnet kinesisk lykt, senere hørte jeg navnet physalis og etter jeg kom inn i supermatverdenen kalles det gyldne incabær. Aguaymanto berries, Peruvian gooseberries, Topotopo, Cuchuva og Motojobobo embolsado er enda flere navn på dette fantastiske superbæret.
Det er det enkleste frøet jeg har dyrket noen gang og gikk fra en supertynn spire til en massiv kraftig busk på ca en måned. Er veldig spent på resultatet inne i papirlyktene når de endelig modnes,  jeg har smakt på ett par som har ramlet ned og de smaker litt surere enn vanlig men godt. Blir det suksessavling, skal jeg definitivt dyrke incabær neste år også!! Tips til hvor du kan få kjøpt frø fra leser Camilla Maria: http://www.plant-world-seeds.com/
Gyldne incabær har sammen med quinoa, maca og yacon vært knyttet til kostholdet til mennesker som bor i Andesområdet i Peru, som er kjent for sin gode helse, i flølge supermat-guru David Wolfe.
Gyldne incabær er rik på protein(16%), betakaroten, tiamin, niacinbioflavonoider, A og C-vitaminer, pektin som knyttes til lavere kolesterolverdier og har adaptogene egenskaper i følge Wolfe, fra boken Superfoods

Ikke minst smaker de vidunderlig, syrlig og søtt og kan erstatte vingummi og annet søppel-snop. Man skal visst nok ikke spise for mye av dette bæret fra nattskygge-familien da innholdet av antinæringsstiffer kan være lite smart i store doser.  Den finnes mange typer av physalis, men den som selges som supermat heter physalis peruviana. Mitt grønneste barn elsker gyldne incabær, men får aldri mer enn en liten håndfull. Hun kunne nok haiet hele posen om hun fikk tilgang, men tror hun hadde fått mye magesmerter dersom hun fikk lov. Alt med måte, altså!!