Vannkefir – ABC

De fleste har toalettartikler i skapet på badet. Jeg har flere satser med kefir i stedet ;-). Fra venstre: Kefir basert på melk, vannkefir på kokosvann og til sist vannkefir med aprikoser. Men de får stå på badet bare når det er så kaldt at ikke kefirkornene har det godt på kjøkkenbenken om natten. Kefirkorn må passes  godt på, mates godt og de skal ikke ha det for varmt og ikke for kaldt- bare akkurat passe (21-25 grader).

Jeg har alltid elsket kefir og i barndommen hadde mamma en periode der hun laget egen vannkefir hjemme. Det glemte jeg aldri og kjøpte for en tid tilbake både vannkefirkorn og kombucha-moder fra Vitaldrinks. Det var imidlertid kaldt i været da og moderen tålte ikke reisen…hun døde. Dersom noen av dere lesere kjenner noen som lager kombucha så er jeg på jakt etter en ny moder. Jeg er fryktelig glad i kombucha, likeledes mitt grønneste barn. Fermentert mat generelt er bare så utrolig spennende og helsebringende!

Kefirkornene overlevde og formerer seg som bare juling og må si at jeg er frelst! Mange rundt meg har fått kefirkorn også; både min mor, svigermor, min coladrikkende barndomsveninne i Sverige(håpet hennes er å erstatte Colaen med vannkefir), bloggeren bak gladerebarn banket på døra her en dag og tok med seg korn på vei til hytta og bloggvenninnen min Anita som har superlivsstil har fått en ladning villige vannkefirkorn. Det er probiotisk, rikt på B-vitaminer og godt for immunforsvaret generelt. Det beste er at det er nydelig på smak, synes jeg. Barna mine liker det godt også og vi drikker det til måltider, som tørstedrikk og i smoothies. Det best beskrivende ordet for denne drikken er at den kjennes velgjørende. Soothing, på engelsk…

Jeg ville ikke skrive om vannkefir før jeg fikk eksperimentert litt, fått det inn i en rutine og ikke minst kjent på kroppen hvordan det virker. Nå er jeg jo rimelig velspist og fin i formen, så noen store og revolusjonerende endringer er det ikke. Men huden min er blitt mer smidig og ikke like tørr som før, melkeproduksjonen har økt litt (jeg ammer enda min lille/store på 20 mnd. ganske mye) og i fare for å støte noen, så tror jeg det er blitt litt mer sus i serken også 😉

Her er den basisoppskriften jeg liker best

2 ss kefirkorn
En stor neve rosiner evt 3 tørkede fiken eller aprikoser (økologiske)
4 ss rårørsukker. Jeg bruker dette.
1/2 sitron (skrell skallet om du ikke får tak i økologiske)
1 liter vann
Dette står og godgjør seg i 24 eller 48 timer. Jeg lar alltid kefirkornene spise opp alt sukkeret slik at drikken er syrlig og frisk, altså minimum 48 timer. Den er også lett sprudlende og kan minne litt om tam champagne i smaken- spesielt om den er laget på rosiner.

Du bruker rene glass og setter lokket løst på under fermenteringstiden for at det skal komme litt luft til. Eller du kan legge et finmasket klede over og ha strikk rundt for å hindre småfluer og annet lumsk som kan like godsakene like godt som deg.  Når vannkefiren er ferdig siler du kornene i en sil som ikke må være laget av stål. Eventuelt kan du sile gjennom kaffefilter eller et  gassbind-stoff/klede. Denne bakteriekulturen liker ikke stål men liker godt glass, tre og plast. Når du har samlet kornene så skylles de i vann som ikke er for kaldt og ikke for varmt, kjenn på vannstrålen med fingrene og pass på at det er litt kaldere enn kroppstemperatur uten at det blir isende kaldt. Så er det bare å hive kornene i en ny sats med sukkervann og tørket frukt + sitron. Kornene lever og bobler og det er aldri stille på kjøkkenbenken min lenger.

Smaksmessig liker jeg den best om den er laget på rosiner, dernest fiken og på siste plass aprikoser (mest bitter).

Jeg har eksperimentert med ulike søtningsmidler, alt fra palmesukker, lønnesirup, melasse, raffinert sukker og rårørsukker. Sistnevnte er min faoritt, fordi kefirkornene ser ut til å like det best, jeg liker den smaken best også og det faktum at mineralene i melassen er igjen i drikken når alt sukkeret er spist opp. Da blir den ekstra næringsrik. Av og til hiver jeg i en kork eller to med denne  mineralblandingen, for å høyne mineralinnholdet.

Man kan også fermentere en ekstra runde etter 48 timer ved å tilsette ferske bær eller den frukten du ønsker og på den måten gi drikken en ny smak og farge. Jeg har forsøkt med mango, kiwi, gojibær og bringebær. Tror bringebær var best av disse variantene men minnet meg om tvangsdrikking i tenåra og en grusom vin som het peach canei – eller noe slikt. Ikke alt man trenger å minnes like klart her i livet… Best synes jeg altså at vannkefir er i all sin enkelhet og laget på rosiner. Det verste var vannkefir laget av kokosvann. Smaken var helt aldeles ubeskrivelig ekkel, men mange sverger til dette på grunn av kokosvannets næringsinnhold og at sukkeret forsvinner- en lavkarbo-favoritt. Men det må da være måte på hva man skal lide seg gjennom. Jeg har kokosvann i smoothies og synes det passer fint å drikke akkurat som det er.

Det er en svak alkoholprosent i vannkefir men ikke mer enn i vanlig kefir laget på melk og man kan både kjøre bil og gi barna vannkefir.

Blir du litt nysgjerrig eller tenker du HEEEREGUD ASSÅ, nå er hun ute på sære-stien sin igjen hu dærre dær dama ass? Bare vent, skal skrive mer om det snart 😉