To bee or not to bee!

På søndag kjøpte jeg kaldslynget honning av en birøkter her lokalt og så måtte jeg selvfølgelig spørre om jeg kunne få bli med en gang og se på. For jeg har alltid latt meg fascinere av bier, det utrolig komplekse samfunnet de lever i og hvor strukturert de jobber og fordeler arbeidsoppgaver. Han lyste opp og spurte; «Ja, vil du det? Vi skal høste sommerhonningen i morgen!»

 Jeg fikk til og med skriftlig invitasjon av Sigurd som viste seg å være selveste sjefen i Ringerike birøkterlag. 

Ringerike birøkterlag kurser sånne som meg i å kunne bli birøktere, en liten gjeng med superengasjerte garvede og nyvervede bie-entusiaster var samlet i lagslokalet for å dele erfaringer, diskutere ulike meninger om når honningen var moden og klar for å høstes og hvilke farge biene liker best osvosv. Det var så mange ukjente begrep at det føltes som første dagen på skolebenken i Urdu eller noe annet uhåndgripelig. Aldri hørt om skattekasser, dronningavl, biblåser, svermetrege bier og morkuber. Jeg merket at jeg også her fikk litt skjeve blikk og rare smil, når jeg ga uttrykk for at jeg syntes synd på biene som ble blåst bort fra livsverket sitt og når jeg spurte hvordan jeg kunne drive økologisk drift og hva jeg da mått fôre dem med ;-). Yrkesbirøktere ser jo ikke for seg å la honning være igjen i kuben slik at de har til vinterforråd, slik som jeg ønsker og de mates med hvitt sukker om vinteren.

Men åhhh, hvor jeg drømmer om å få egne bier i hagen….

Jentene sto andektige og hørte etter når de bli opplært i høsningens irrganger.

Sjefen sjøl hadde utrolig med kunnskap om sitt virke og lignet til forveksling på Ernest Hemingway som gjorde meg enda mer fascinert over det hele.

Her ble de stakkars biene blåst ut av kassene med en biblåser. Storskala bidrift bruker disse og biene fløy absolutt overalt rundt oss.