TEMA GJESTEBLOGGER: PASTEURISERING OG HOMOGENISERING
heter Yngvild og jobber som intensivsykepleier ved en hjerteovervåkning på
OUS (Oslo universitetssykehus) Mange av de pasientene vi behandler blir syke på
grunn av sitt valg av livsstil. Dårlige kostvaner kan som kjent være en
medvirkende årsak til at hjerteproblemer oppstår.
var jeg litt ute og kjøre etter 2 barnefødsler på kort tid. Det kan dessuten
være litt belastende for kroppen å jobbe i turnus. Jeg følte meg derfor
motivert til å gjøre noe for å bedre mitt eget liv. Det har dessuten hele tiden
vært en motivasjonsfaktor for meg at barna våre skal få de beste forutsetninger
og vaner fra tidlig alder. Vi har dessuten en sønn som plages mye med atopisk
eksem. Hva han spiser har helt tydelig en innvirkning på dette.
begynte å arbeide med nettsiden for 2 år siden, men det var først før jul i
2011 jeg la den ut på nettet. Etter som tiden oppdager jeg stadig nye ting som
jeg har lyst til å utforske. Jeg har nok
blitt litt påvirket av kraftmødrene: Wicked Mums, på facebook. Jeg har også hatt mange
gode samtaler med Kristine som har bloggen Gladerebarn.blogg.no
skal ærlig innrømme at jeg selv er litt overrasket over at jeg har kommet frem
til at litt naturlig mettet fett faktisk
kan være bra for kroppen. De fleste av mine kolleager har ikke den samme oppfatningen.
kommer ikke på vårt bord. Palmefett og transfett, nei takk! Sukker og raske
karbohydrater er dessuten fymat! En sjelden gang går det imidlertid ann å skeie
ut syntes nå jeg. Ren og naturlig mat er allikevel best og det smaker faktisk
godt! J
vi spiser påvirker vår helse. Industriell mat ødelegger vår tarmflora og skaper
for eksempel dårlig immunforsvar og matintoleranser. Eksempelvis tåler
mennesker melk i sin naturlige form bedre enn pasteursiert og homogenisert
melk. Vel, vi mennesker er ikke kalver,
men det er en grunn til at kalver ikke
lever lenge på pasteurisert melk…Ubehandlet melk er dessuten langt mer
næringsrik enn konvensjonell melk.
er det en teroetisk mulighet for at mennesker kan bli syke av fersk melk.
Allikevel viser det seg at de fleste utbrudd av listeria etc har oppsått i
pasteurisert melk.
er forbudt å selge i Norge da myndighetene er redde for at denne melken kan
skape smitte epidemier. Sannsynligheten for dette er minimal. Det bør derfor
være ett mål å få dette forbudet opphevet.
kan du skrive under på ett opprop som støtter salg av råmelk. http://www.opprop.no/opprop.php?id=råferskmjølk
inspirasjonskilder;
Nourishing traditions, Fallon /Enig
Real food, What to eat and Why, Nina Planck
The 150 healthiest foods on earth, Jonny Bowden
Pasteurisering og homogenisering
Litt historie
Pasteurisering ble oppfunnet av den franske kjemikeren Louis Pasteur i ca 1860.
Pasteuriseringsprosessen er en form for sterilisering. Formålet var å bedre holdbarheten på vin og øl.
Pasteurisering ses på som ett fremskritt for folkehelsen. Vha dennne prosessen ødelegges visse sykdomsfremkallende mikrober som feks staphylococcus aureus, listeria,salmonella, e-coli og kampylobakter.
På begynnelsen av 1900 tallet spredde infeksiøse sykdommer seg via melken. Ieksempelvis USA ble smittespredningen av tuberkulose redusert etter at melken ble pasteurisert.
Pasteurisering kan forhindre smitte fra en syk ku, en uhygienisk bonde eller en skitten dyse.
Pasteurisering er også praktisk da det øker holdbarheten. Pasteurisert melk er holdbar i 2-3 uker. Det letter dessuten transport og logistikk.
All melk som produseres i Norge i dag blir pasteurisert. Det finnes noen osteprodusenter som produserer upasteurisert ost. Avdem gårdsmeier produserer dessuten upasteurisert rømme.
Rørosmeiereits produkter er ikke homogenisert og noe av deres produkter er lavpasteurisert.
Melkeprodukter som skal holde seg lenge ultrapasteuriseres. Eksempler på dette er vaniljesaus og diverse melkedesserter. Ultrapasteuriserte produkter inneholder ingen næring.
Hva er pasteurisering (HTST)?
Melken varmes opp til 72-75°C i 15 sek. og kjøles deretter ned til 4°C eller under. Fosfatase-enzymet inaktiveres ved denne temperatur og tidskombinasjon, slik at melken viser en negativ reaksjon ved fosfataseprøven.
Hva er ultrapasteurisering (UHT)?
Melken oppvarmes i to trinn, først til ca 75°C og deretter under trykk til 140°C i 2-4 sek. Hvoretter den nedkjøles hurtig til 4°C eller under. Ultrapasteurisering innebærer at alle melkens bakterier destrueres, og melken vil få en ekstra lang holdbarhet.
Hva er lavpasteurisering? (LTLT)
Melken varmes opp til 65°C i 30 minutter og kjøles deretter ned til 4°C eller under.
Kilde; Wikpedia
Er pasteurisering en garanti for at smitte ikke medfølger melkeprodukter?
Listeria kan overleve en lavpasteurisering. Både upasteurisert og pasteurisert melk kan bli kontaminert. Etter selve pasteuriseringen kan melken bli kontaminert under transport, lagring og under osteproduksjon. Majoriteten av mat forgiftningene som oppstår via melkeprodukter kommer fra pasteurisert melk og ost.
En av grunnene til at salmonella og e- coli er på fremmarsj ligger i matvareindustrien jfr Nina Planck(en amerikansk kostholdsekspert). Slike bakterier trives i “kjøttfabrikker”/storproduksjon. Der er det blandt annet trangt og dyrene fores med antibiotika. Det fører til en økt motstandsdyktighet mot nevnte bakterier. Rå melk (upasteurisert) entusiaster mener at det ikke er råmelken som kan ta på seg skylden for økt smittespredning. Det blir derfor galt å forby produksjon og distribusjon av upasteuriserte melkeprodukter.
Det er i dag forbudt å selge upasteurisert melk i Norge. Ett unntak er imidlertid gjort. Noen småprodusenter lager upasteuriserte oster. Avdem gårdsmeieri produserer dessuten upasteurisert rømme.
Hva gjør pasteuriseringen med melka?
Pasteurisering kan være med på å forhindre smitte. Den øker også som sagt melkeprodukters holdbarhet.
Pasteuriseringen har ifølge mange en del negative konsekvenser. Enzymet fosfatase ødelegges.
- Manglende produksjon av laktase i tarmen er er en medvirkende årsak til at mange ikke tåler melkesukkeret-laktose-så godt. Mange laktoseintolerante kan tåle upasteuriserte melkeprodukter, så fremt de er syrnet.
- Fosfatase bidrar til kalsiumopptak. Pasteuriseringen medfører nedsatt opptak av kalsium.
I tillegg påstås det at pasteurisering ødelegger folsyre, vitamin A og B6. Pasteurisering danner også oksidert (ødelagt) kolesterol, det forandrer melkeproteinene og ødelegger fettsyren omega 3.
Hva er homogenisering?
Homogenisering blander melken slik at melken og fløten ikke separeres. Hvis upasteurisert melk blir stående over natta stiger fløten til topps. Hvis pasteurisert melk ikke gjennomgår homogeniseringsprosessen vil hvite melkeceller og melkebakterier synke til bunnen. Homogeniseringen er derfor både kosmetisk, men samtidig fordeler den melkefettet jevnt utover i melken.
Det tar dobbelt så lang tid å piske fløte fra homogenisert melk fordi melkepartikelene er så små. Homogenisering tar vekk noe av den gode smaken fra melken. Homogenisert melk blir raskere sur/harskner.
Av homogenisering kan man feks produsere skummet melk. Melkefettet fjernes da fra melken. Jfr. den amerikansek legen Mercola, kan ikke kroppen nyttegjøre seg av mineraler og vitaminer i melken når melkefettet ikke er tilstede. I selve melkefettet sitter også vitamin D.
I USA er det faktisk slik at melkepulver ofte tilsette den skummede melka. Melkepulver inneholder oksidativt kolesterol. Slik melk øker faren for hjerte og karsykdom. I dagens ferdigmatindustri er melkepulver flittig brukt; også i Norge.
Mange mener at homogeniseringen er en bidragsyter til økende allergiske reaksjoner på melkeprodukter. De orginale fettmemebranene i melka forsvinner og nye membraner dannes. Membraner som inneholder mer melkeprotein-kasein.
En hypotese er også at homogeniseringen øker faren for hjerte og karsykdom jfr forskeren Kurt A. Oster. Denne hypotesen er i dag forkastet.
Det er ikke ulovlig å selge melk som ikke er homogenisert.
Her kan du lese litt om pro kontra synspunkter ad. råmelk og pasteurisert melk.
Rørosmeieriet produserer som nevnt melkeprodukter som ikke er homogenisert. Melken blir da tykkere i konsistens. Deres produkter er også lavpasteurisert..
Tine meierier sier følgende om pasteurisering:
Det har vært fremsatt påstander om at pasteurisering ”dreper melken” ved at vitaminer, mineraler og proteiner ødelegges. På en annen side finnes påstander om at personer med laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi tåler å drikke upasteurisert melk. En del av disse påstandene baserer seg på nesten hundre år gammel forskning, hvor man brukte andre metoder for pasteurisering enn det brukes i dag. Mer oppdatert forskning har vist at de næringsstoffene som melk er en viktig kilde til, som kalsium, proteiner, B-vitaminer, magnesium og jod, ikke reduseres i noen vesentlig grad selv om melken pasteuriseres.
Jeg har lett litt på nettet etter forskningsrapporter på pasteurisering. Her er noen aktuelle linker. Her er ett par aktuelle linker.:
- Milk protein behavior at high temperature. Konklusjonen er at melkeprotein innholdet i melk reduseres dramatisk etter pasteurisering.
- American Dairy Science Association og Journal of The American college of Nutrition antyder at kalsiuminnholdet i ultrapasteurisert melk og pasteurisert melk kan være noe lavere enn i fersk melk. Det er vanskelig å finne forskning på emnet. Det ser ut til at det er mye uenighet om dette.
Forøvrig kan kanskje denne artikkelen være av interesse “ The case of unpasturised milk“.
Kilde; Real food-What to eat and why, Nina Planck
Weston A .Price Foundation samt Realmilk har en del artikler om emnet.
Ps! Ønsker du å bytte ut pasteurisert melk med upasteurisert melk kan dette kun gjøres ved at du får tak i en bonde i distriktet som selger melk fra egen ”dør” til enkeltkonsumenter. Dette er ikke ulovlig. Det er derimot ulovlig hvis feks bonden setter opp en “melkedispenser” hvor de som ønsker det kan komme å kjøpe melkeflasker. Dette er vanlig i feks land som Italia. I Norge er altså dette forbudt ved lov.
Kjøp fortrinnsvis økologisk upasteurisert melk! Er de foret opp på kun økologisk gress er melka prima vare! Denne melka inneholder blandt annet mer omega 3.
