SPIRER DU? SPEDE SPIRER FÅR IKKE STÅ LENGE HER I HUS – HER KOMMER EN LITEN SPIRE ABC MED TIPS OM SPIREGLASS OG HVOR DU FÅR KJØPT SPIRER
Spiring er noe jeg har gjort i 20 år, en rutine som jeg finner mest nytte av i vinterhalvåret. Jeg blir nemlig ofte noe slukøret når jeg går i butikken og finner slitne grønnsaker som jeg tror har minimalt med livskraft og næring i seg. Da blir løsningen for meg å spire potente små spirer som knaser sprøtt mellom tennene. Barna synes også spirer er godt, spesielt spirer fra mungbønner, som kanskje er de letteste spirene å få til. De kan minne litt om sukkererter i smaken. Personlig liker jeg aller best solsikkespirer, men det er en mer arbeidskrevende prosess ved at frøene krever jord.
Hvorfor spire spør du? Jo, i tillegg til å ha tilgang på den ferskeste plantekosten, så kommer den også i sin mest optimale form. Spirene er rå, aktivert og full av proteiner, enzymer og næringsstoffer. Alle frø er omgitt av enzymsperrer som vil hemme fordøyelsen og hindre opptak av næringsstoffer, spesielt mineraler. Derfor er det vesentlig å bløtlegge, syrne eller spire disse små luringene, dersom du skal klare å få noe ut av dem, rent næringsmessig. Gjør du det, så er det du som lurer spirene og sørger for å få det beste ut av maten din. Du kan også med fordel spire frø for så å ha dem varmebehandlet i wok, gryter, brød osv. Det er også rasende godt med melkesyregjæra spirer, jeg gjør det ofte med mungbønnen. Spiring, bløtlegging og gjæring av korn, nøtter og frø er tradisjonelle tilberedningsmetoder som har like lang histore som menneskeheten.
Min gamle spirekasse er ødelagt etter en levetid på nettopp rundt 20 år. Derfor anskaffet jeg meg denne nye varianten fra IHERB Koster nesten ingen ting og funker som en kule. Direktelink til spireglasset får du HER! Jeg bruker også å kjøpe økologiske frø fra iherb som jeg spirer. HER og HER finner du eksempel på frø jeg kjøper for å spire. Jeg er veldig glad i å spire bukkehornkløver (fenugreek) men det er litt sært og kun jeg som liker her i hus. HER er link til særingene, som har lange tradisjoner og er for eksempel en nøkkelingrediens i det persiske kjøkkenet og i mange indiske curry-blandinger. Som spirer er de gode i salater eller til å mumse på. Du kan lese mer om bukkehornkløverens fortreffeligheter HER!
Jeg er også veldig begeistret for å spire bokhvete, som jeg tørker og har i hjemmelaget granola, eller drysser over yoghurten med litt lønnesirup sprinklet over. Det beste mellommåltid i verden! En slager er også å knuse dem i en liten kaffekvern og lage vafler, snipp og snapp-pannekaker og muffins Jeg får økologisk bokhvete fra Sverige, vurderer å selge dem selv snart. Er fremdeles i tenkeboksen om jeg skal gape over enda et prosjekt…
Her er selveste spireglasset, en enkel patent som gjør at alle kan mestre spirekunsten.
Hvordan spirer du? Legg de frø du ønsker å spire i vann i noen timer. For eksempel 6 timer. Det varierer for øvrig alt etter hvor store frø du skal spire, men la de i alle fall få stå litt i vann. Dette vil være med på å få dem ut av dvalemodus. Så heller du ut bløtevannet og lar krukken stå i hellng slik at overflødig vann renner ut, slik du ser av bildet lenger oppe i innlegget. Spiringen bør foregå i mørket. Vanligvis er jo frø dekket av jord- altså mørke. De vil strekke seg etter lyset. Skyll spirene med vann to ganger daglig. Hvor lenge de skal stå i mørket og spire varierer alt etter hvilke type frø du jobber med. Mungbønnen er spirevillig og tar ca 2-3 dager. Det samme gjelder bokhvete. Fenugreekfrø trenger rundt 5 dagers spiretid. Et triks for å fylle spirene med mer klorofyll er å la dem stå en dag i sollys, i vinduskarmen, etter at de er ferdig spiret. Dette vil fylle dem med enda mer næring.
Når du har fått ferdige spirer klar til å spise så skyller du dem godt og oppbevarer dem i et tett glass i kjøleskapet. De kan stå i opp til en uke, er min erfaring. Du kan evt. skylle dem en gang i løpet av denne tiden.
I gamle dager brukte jeg mye alfa alfa spirer, som du ser på bildet over. Etter å ha lest om disse spirene i Nourishing Traditions, så bruker jeg dem ikke lenger. I alle fall svært sjelden. Synd, synes jeg da de er rasende gode og morsomme for barn å spise.
