MINE 5 BESTE SVAR OG TIPS TIL ET SOSIALT LIV PREGET AV HARMONI OG HYGGE – HVORDAN KRANGLE KONSTRUKTIVT OM KOSTHOLD?

De som er helt enige med meg er det selvsagt kun fryd og gammen å tilbringe tid med og vi unngår å dypdykke i cellulære karbohydratkilder eller annet nerdeprat etterhvert som promillen stiger utover kvelden, dersom det er fest da, vel å merke… Vi kan meske oss i våre sannheter og forsterke vår platform.

De som mener jeg er dust tør sjelden si det høyt, i alle fall ikke direkte til meg, så jeg er ikke så plaget med med disse i mitt sosiale liv.

Når det gjelder kategorien naturlig skeptiske, kranglete og/eller kverulerende og intrikate folk så hører jeg ofte påstander/utsagn som jeg har listet opp under. Under hvert punkt kan du lese mitt svar. Jeg deler dette fordi jeg har brukt mange år på å klare å slappe av i møte med slike ulike argumenter og svare på en måte som gir meg lav hvilepuls videre i den sosiale settingen. Håper det kan være til nytte for flere.


Så er det slik at jeg ofte tenker, før jeg kommer i en sosial setting, at i dag skal jeg IKKE snakke om kosthold. Jeg vil da helst snakke om noe annet, selv om jeg er lidenskapelig opptatt av mat. Jeg er ikke spesielt glad i krangler og uenighet og blir stresset av det. Så jeg vil helst unngå diskusjoner, i sosiale settinger, dersom jeg kan. Likevel virker det som om andre kanskje tenker at de må bringe tema mat på banen, siden de vet jeg er opptatt av det? For å være grei liksom? Ikke vet jeg, men ofte synes jeg at andre bringer tema mat/kosthold på agendaen for å få i gang en samtale. Her kommer listen over de vanligste vendingene jeg utsettes for og de vanligste responsene fra meg.

PÅSTAND/UTSAGN

Nr. 1) Litt av alt, tenker jeg! Ikke for mye og ikke for lite, det tror jeg på. Den gyldne middelvei er fin.

Mine svar til variant nr 1:
Ja, det er sannelig viktig å finne balansen i livet. Jeg har selv opplevd gang på gang å leve slik at jeg ikke er i balanse, både i kropp og sjel. Og beveger jeg meg så langt ut på sidelinjen at jeg ikke lenger lever i tråd med dine egne verdier, så er det på tide å lete etter en mer balansert tilværelse. Så ja, det er veldig viktig. Men hva spiser du da, som ikke er for mye eller for lite? Hva består ditt kosthold av? (for jeg tenker det er viktig å holde seg til tema som er mat etter et litt sånn jadablada-sidespor-svar- og ikke forsvinne ut i tematisk villfarelse, samtidig stiller jeg spørsmål til den andre slik at vi kan få en konstruktiv og vennligsinnet diskusjon om tema).

Nr. 2) Åh, det er umulig å vite hva som er rett og feil, jeg blir helt forvirret jeg, blir pepret av alle mulige oppslag i aviser og debatter på TV om hva som er livsfarlig og hva som er sunt. 

Mitt svar:
Ja, det har du helt rett i, det er vanskelig å vite hva som er rett og feil, når ekspertene er svært uenige om hva som er rett og feil. Det handler vel om å ta et valg i tråd med det som virker mest fornuftig for deg og stole på det valget.

Ofte får jeg da oppfølgingsspørsmål: Hvordan vet du at det du gjør er det riktige da?
Da svarer jeg at for meg handler det om at dette kostholdet fungerer på meg og mine. Jeg kjenner at det gjør godt og at det gjør min mann og mine barn godt. Til og med mor og svigermor har fått bedre helse ved å spise mer kraftbasert mat, bytte ut raffinerte planteoljer med ekte smør, behandle sitt daglige brød på en optimal måte og spise naturlig melkesyregjæret mat og drikke. For meg er det svar godt nok på at jeg er på sporet av noe riktig og viktig-  og heldigvis er det mye forskning som underbygger det positive med mitt kosthold.

Nr. 3) Jeg tror det er viktig med et variert kosthold!


Mitt svar : Ja, det tror jeg også er viktig, men det kommer nok helt an på hva du varierer mellom. Det finnes et vell av ferdigmat for eksempel, store variasjoner å velge mellom.

Nr. 4) Man må da ikke være helt hysteriske heller (les: hersketeknikk). Det er jo lov til å kose seg og nyte maten.


Mitt svar: Det kommer helt an på utgangspunktet til den enkelte. Er du syk så er det svært lurt å spise slik at man kan bli frisk. Jeg har periodevis vært helt nødt til å kjøre en streng linje for å komme i kroppslig balanse og mener det er mitt ansvar å spise og leve slik at jeg kan være frisk. Er du normalt frisk og ikke har noen plager er det større rom for utskeielser.

Så stiller jeg gjerne et åpent spørsmål om hva det er vedkommende legger i å kose seg og nyte maten. For jeg spiser jo sannelig både stratos og ostepop, men ikke som fast lørdagskos. Mitt neste verbale bidrag til hva diskutanten legger i å kose seg med maten er stort sett følgende og litt mer bastant enn mine forhenværende bidrag: Jeg mener at voksne står fritt til å tute seg full av det de måtte ønske enten det nå er sunt eller usunt, men jeg blir sint over å se alt foreldre putter i handlekurven for at barna skal kose seg.  Mitt neste spørsmål er et åpent spørsmål som ofte gjør at vi havner på samme lag til slutt fordi vi kan droddle litt rundt dette med kos/selvtrøst/feiring/tradisjoner/reklame: Hvorfor er helseskadelig mat og drikke blitt defininisjonen på kos? Derfra bruker samtalene å endre retning, for da er vanligvis begge parter lei tema og ingen har blitt spesielt opprørte underveis.

Nr. 5) Det er mange veier til rom.


Mitt svar:  Ja, det er bra sikkert. Det er ingen som eier sannheten (svaret mitt er som du ser minst like kulerundt og uangripelig som utsagnet/påstanden og sies med et smil og alltid et påfølgende temaskifte).

Generelle triks for å bli fort ferdig med alle tilløp til lite fruktbare diskusjoner:

1) Pust dypt og bestem deg for strategi før du åpner munnen. Om du ikke gidder kan du jo svare; Jodajada, det har du jammen rett i, på samtlige punkt. Og så skifter du tema, si at du styrer mye med mat og helse og at du egentlig trenger å snakke om noe annet. Du er tross alt opptatt av mange andre tema også (haha og smil).

2) Still åpne og vennlige spørsmål tilbake for å forstå hva den andre legger i sine argument.

3) Gå aldri i forsvar! Funker aldri, ikke gidd!

4) Får du høy puls og kjenner du blir varm i toppen så pust dypt, si at du må på toalettet og ta en pause, finn hvilepulsen. Bestem deg for å skifte tema, fordi du vet at den andre har sitt syn på saken og ikke er interessert i å ombestemme seg og regelrett koser seg med å se at du er opptrekt. La ikke vedkommende få større tilfredstillelse ved å se på din varierende ansiktsfarge eller skingrende stemme. Ut i verden igjen, smil og snakk om noe som gjør ditt videre sosiale liv koseligere.

5) Fortsetter den andre med å kverulere og ikke fanger opp dine mange forsøk på enten konstruktiv debatt eller å avslutte diskusjonen, så finn noen andre å leke med. Eller stikk, om det kun er dere to.

* Det finnes kun ett unntak der du kan se bort fra de andre taktikkene i dette innelegget! Da er det ramme alvor og jeg fyrer løs fra hoften når jeg hører følgende strofe:

-Forskningen viser at det bare er tull å velge økologisk og at det ikke er det minste sunnere enn vanlig mat.

Mitt svar: Ja, da kan du umulig ha lest mye forskning på det tema. Og om du ikke tror på at det ene er sunnere enn det andre, så skal du vite en sak og det er følgende: Du kommer til å gi dine barnebarn og oldebarn en sørgelig arv om du ikke slutter å kjøpe det du kaller vanlig mat. Sprøytemidler som brukes til å produsere grønnsaker, kjøtt og melk tar knekken på humlene og biene. Disse er utrydningstruet og er i ferd med å dø ut. Dette er ramme alvor! Uten humlen og bien er ikke kloden lenger fruktbar, plantene dør ut, dyra har ikke lenger mat og dine etterfølgere vil ikke ha mat på bordet til slutt. Adios amigos! Og det er det rimelig konsensus om i forskningen!

* Aller sist vil jeg si at av og til så møter jeg noen som også stiller åpne spørsmål, som ikke nødvendigvis er enige eller har tenkt spesielt mye på kosthold og hva det gjør med oss. Noen som er oppriktig interessert i å høre hva jeg mener og tenker, og da blir diskusjonen fruktbar, når ingen går i forsvar, når begge parter stiller spørsmål for å virkelig forstå hva den andre tenker og hvorfor. Det er morsomme og lærerike samtaler for begge parter. For det er mye koseligere å samtale enn å diskutere eller krangle i famileselskaper. Og i alle fulle fall på fest 🙂