Økologisk frukt og grønt i Norge, sprøyt eller ikke?

D2 (Dagens Næringsliv sitt fredagsmagasin) tar ofte for seg spennende tema innen mat og helse. For en tid tilbake stod det på trykk en artikkel med tema: Er økologisk mat er sunnere enn annen mat? Det var en lærerik og ganske skremmende lesning.

Her er noen faktaopplysninger jeg har hentet fra saken:

  

I en undersøkelse gjort av Mattilsynet og Bioforsk i 2010 fant man giftrester i 53,9 prosent av prøvene for frukt, grønnsaker og animalske produkter. I 46,1 av prøvene var det ingen rester, mens det i 1,5 prosent ble gjort funn som overskrider grenseverdiene.

Rester av sprøytemidler finnes i 66,3 prosent av frisk norsk frukt.

Epler er blant landbruksvarene som sprøytes mest, i snitt rundt 7 ganger per vekstsesong.

Norske jordbær er blant verstingene og blir sprøytet i snitt 6 ganger i løpet av vekstsesongen og er det produktet som inneholder mest rester av plantevernmidler.

Importerte druer og rosiner er også fulle av giftrester og i en av prøvene fant de rester av 6 ulike midler.

Jon Magne Holten, fagsjef i Fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk er skeptisk til dette og spiser selv i hovedsak økologiske produkter. Holten er spesielt bekymret for Coctaileffekten som vil si at samvirket av flere kjemikalier blir ekstra farlig, eller en unik fare i seg selv. Ved Danmarks tekniske universitet har de forsket på denne effekten og funnet at noen kombinasjoner kan kobles til hormorforstyrrelser hos hannrotter, med utvikling av brystvorter og deformerte kjønnsorgan.

Studier viser at barn av norske bønder er mer utsatt for fosterskader enn andre barn. Forekomsten av misdannelser på nevralrøret er 60 prosent  høyere hos barn av bønder som driver med potetdyrking.

Mattilsynet anbefaler å vaske sitrusfrukter i lunkent vann eller velge økologisk om du skal bruke skallet. Grunnen til dette er at mye frukt også sprøytes med post-harvest- midler etter høsting for å forlenge holdbarheten.

Barack Obamas kreftpanel anbefaler et kosthold tilnærmet økologisk i sin rapport om miljømessige årsaker til kreft. De mener at menneskrkroppen bør unngå eksponering for sprøytemidler, antibiotika, veksthormoner og forurensning fra kunstgjødsel.

I Norge holder vi hardt igjen og har svært delte meninger om tema. Innad i Bioforsk, nasjonalt forskningsinstitutt for Landbruk, mat, plantehelse og miljø, sier noen at økologisk mat er ren bløff mens de som jobber i den økologiske avdelingen mener det motsatte.

Gerd Holmboe-Ottesen, professor i samfunnsernæring ved Universitetet i Oslo sier at økologisk mat inneholder ca 40% mer antioksidanter en vanlig dyrket mat. Og hvorfor er det slik? Jo, sier hun: Planter har et immunforsvar; de bygger opp motstandskraft mot tørke, kulde, sopp og insektangrep. Hvis planten hele tiden får nok vann, gjødsel, og sprøytes mot sopp og insekter, så trenger den ikke anstrenge seg. Det blir som om vi mennesker skulle gå på antibiotika hele tiden. Planter under stress eller angrep, vil produsere sekundære plantestoffer og mange av disse er antioksidantene som antas å forebygge hjerte- og karsykdommer og kreft. I tillegg lager de gift i små mengder. Giften viser effekt i bekjempelse av kreftceller, som er blitt testet på vev både fra mennesker og rotter.

Så til den evige debatten om fett:

Holboe-Ottesen hevder at vi i vesten får i oss 20 ganger mer Omega-6 enn Omega-3, som er 4 ganger mer enn anbefalt. Det gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelsestistander i livsstilssykdommer. Bioforsk viser til forskningsresultat som sier at lam som har beitet i utmark har høyrere innhold av omega-3 enn lam i vanlig konvensjonell dyredrift. Det samme gjelder vilt og villfisk. Å velge økologisk når man spiser egg, rødt kjøtt, melkeprodukter og kylling vil bedre denne balansen. En studie publisert i British Journal of Nutrition viser at de gunstige fettsyrene var tydelig høyere i blodet til den testgruppen som hadde spist dyr med naturlig fôr.

De ovenfornevnte punktene er altså grundig vitenskaplig dokumenterte gjennom seriøs forskning. Jeg blir derfor urolig når Jan Alexander som er leder for den komiteen som vurderer hva som er trygt å spise, Vitenskapskomiteen for mattrygghet(VKM), sier at komiteen ikke er spesielt opptatt av økologisk mat. Han sier at det er svært få holdepunkter for at økologisk mat inneholder flere næringsstoffer eller er sunnere enn annen mat. Han mener også at restene av plantevernmilder i konvensjonelt dyrket mat på det norske markedet betyr ingenting fra eller til helsemessig, det samme mener han om coctaileffekten. Når mannen i tillegg er utdannet lege, toksikolog og er assisterende direktør på Folkehelseinstituttet blir jeg enda mer urovekket og jeg undrer meg hvilke interesser vedkommende beskytter. Det kan umulig være helsen til den norske befolkning!

Forsker ved Bioforsk, Arne Grønlund, hevder at økologisk produksjon står for større klimagassutslipp i forhold til produsert mengde mat og tenker at økologisk mat er en forretningsidè, drevet av en allianse mennesker som vil tjene penger eller av idealister som er overbevist om at økologisk mat er den eneste løsningen. Han hevder at de påståtte miljøeffektene ikke er dokumentert. I samme artikkel sier han at dette ikke er hans fagfelt og henviser til Mattilsynet som sier at det ikke er dokumentert at økologisk er sunnere.

Overlege Berit Nordstrand blir også intervjuet i saken. Hun er spesialist i klinisk farmakologi- hvordan stoffer i mat og medisin virker på menneskekroppen- og mener at folk flest vet alt for lite om hva de spiser. Hun sier at mange er nøye med hva de fôrer hundene sine med, men de er ikke like nøye med hva slags fôr de gir barna sine. Hun tenker ikke høye tanker om statens fremdrift når det gjelder målet om 15 % forbruk av økologisk mat i Norge innen 2020.  Hun mener at staten bør vise vei og viser til Danmark og at maten i statens kantiner i København er 75% økologisk. Hun mener det burde være økologisk mat i norske sykehus og gratis økologisk frukt til skolebarn.

For meg er dette lesning som gjør meg bekymret. Min konklusjon er at de lærde strides om det meste og synes å beskytte ulike interesser, noe som må være rimelig tydelig ut fra deres sprikende utsagn. Jeg sier at det må være lov å tenke selv, lese ulik forskning og dra sine egne konklusjoner. Jeg er i alle fall overbevist om at vi er naturlige skapninger som er ment å livnære oss på naturlig mat.

Og vet dere hvor sprøytemidlene har sin opprinnelse? De kjemiske stoffene ble skapt under andre verdenskrig når de jobbet med å utvikle kjemisk krigføring. Plantevernmidlene brukes aktivt i matproduksjon verden over, og springer ut fra en logisk tankerekke: kan disse substansene drepe et menneske, kan de også drepe en bille? Den kjemiske krigføringen tar bare en omvei via det vi spiser og tar til slutt knekken på oss likevel.

*Verstingene er jordbær, fersken, plomme og eple, mens kiwi, banan og avocado har minst sprøyterester i seg. Kanskje greit å notere seg neste gang man står i fruktdisken og skal velge mellom pest og kolera, dersom du ikke har tilgang på økologisk frukt og grønt i din nærbutikk eller nærmiljø.

*Spis frukt og grønt etter sesong og gå etter mest mulig økologisk, organisk eller biodynamisk mat. Mye kan sankes med egne hender og helt gratis ute i Guds frie.

*Gå på slang i naboens hage. Mange har frukttrær og bærbusker som de ikke makter eller vil høste av selv. De blir nok bare glade om noen banker på og høflig spør om de kan få plukke litt. Dra på fiskeferie i stedet for Grand Canaria, billigere, sunnere, mer meningsfullt og mer miljøvennlig er det også!! Dyrk selv om du kan.

*Ta tiden tilbake og få helsen på kjøpet!