JEG ER DRITTLEI FIS OG RAP I KLIMADEBATTEN!
I Aftenposten 6. november skriver kommentator Joacim Lund en feiende liten sak om klimaproblemene. Det er vår skyld at det står så ille til, men dersom vi kaster mindre mat og spiser mindre kjøtt, så kan vi føle på litt mindre skyld. Det er konklusjonen til Lund. Overskriftene er så populistiske at håret flagrer. Jeg lot meg inspirere til å smelle i vei med en like plump overskrift, men håper imidlertid at resten av det jeg skriver er mer nyansert enn det jeg hadde forventet fra den erfarne kulturjournalistens penn. Det skal være sagt, jeg liker stormende overskrifter og ordelag fulle av patos. Jeg er også full av temperatur, så det er helt greit å fyre av med fingertuppene mot tastaturet av og til.
Mye fornuftig
Det skal også være sagt at Lund skriver mye fornuftig også. Jeg er helt enig i at vi har et moralsk ansvar. Til å leve mye mer balansert enn det vi gjør i dag. Vi er for opplyste til at det er legitimt å gå med skylapper på. Alle vet nok til å forstå at det er bokstavelig talt forkastelig å kaste mat. Vi kaster 1 av 5 handleposer og det er flaut. Jeg har høner som spiser våre matrester og gir oss egg tilbake som takk for maten. En fin runddans som jeg er den første til å innrømme at nok er for spesielt interesserte. Og jeg har barn som av og til er drittlei restemat. Jeg blir ekstra fornøyd når de klager, for da kan jeg forklare hvorfor jeg prøve å tyne mest mulig mat ut av maten- og lære dem litt om livets realiteter samtidig.
Fråtsing er hva det er. Det har aldri ført noe godt med seg. Vi må slutte å fråtse og slutter vi med fråtsingen så blir det mindre å kaste. Og i et moralsk perspektiv er jeg kanskje mest bekymret for våre sjeler. For de blir nemlig fattige av fråtsing. Et kortvarig gilde etterfulgt av skyld og skam eller for de aller fleste fornektelse. Skjerp deg! Det sier Atle Antonsen gjennom skjermen og 95% av oss kjenner et stikk i magen. Selv om han er morsom.
Jeg er også helt enig i at vi må slutte å produsere storfekjøtt slik det gjøres i dag, med soya som fraktes rundt halve kloden for å bli stusselig næring for dyra som er ment å spise gress fra naturens hånd. Det ødelegger næringsgrunnlaget for befolkningen der den dyrkes og det er også moralsk forkastelig. Storstilt monodrift med bruk av giftige sprøytemidler ødelegger også helsa til folket der maten dyrkes. Dette har vi også sett groteske eksempler på i siste tids debatt, med oppslag om gift-landbrukets tragedier rundt om i verden.
Nok promp og rap
Men vær så snill å ikke snakk mer om fising og raping i klimadebatten. Det blir alt for dumt og alt for enkelt i en tid hvor vi også vet mer om hva som må til for å redde jorda og reversere klimaproblemene. Dette har jeg skrevet om og snakket om i utallige blogginnlegg, intervju, artikler jeg har skrevet for ulike magasiner og nettaviser, i foredrag og jeg har viet mye plass til dette tema i min siste bok Den moderne jeger. Egentlig handler hele boken om hvordan vi alle kan leve bærekraftige og balanserte liv, der vi bor. Vi må få litt mer kunnskap inn i feltet når vi nå skal fortsette debatten om hva vi kan gjøre i vår hverdag for å slippe å bli sidestilt med Trump. Selvfølgelig er jeg enig i at vi skal spise mindre dyr som bidrar til å forverre klimaet. Det er vi vel alle? Men det handler ikke om så mye om dyra men om menneskene og hvordan vi velger å drive husdyrhold.
Så jeg spiller inn en ny ball her i klimadebatten. Måtte noen der ute snart ta den i mot og la den bli en viktig del av klimadebatten i fremtiden. Denne kan nemlig rette opp hele skuta og gi livsgrunnlaget tilbake til moder jord. Jeg kaster den inn med tykke fonter:
Kua er ikke problemet, men løsningen på problemet. Ved hjelp av kua kan vi binde karbon til jorda på en mer effektiv måte enn noe annet vi vet om per i dag. Hun kan fise og rape alt hun vil, så lenge vi driver husdyrholdet på en måte som etterligner naturen, ved hjelp av målrettet beiting (også kalt systematisk beiting eller holistic management). Og det er fullt mulig på alle kontinent. Du kan også bruke flokker med sau, geit, bøffel og andre gressbeitende arter til å hjelpe til med dette.
Vi må redusere karbon i atmosfæren. Vi har utarmet jorda og må øke jordfruktbarheten og vi må få økte avlinger uten kunstgjødsel. Da vil maten automatisk bli mer næringsrik enten vi snakker om en gulrot eller en ku. Vi må også få bedre vannhusholdning og i sum vil dette føre til mindre tørke og flom (erosjon). Det handler om å spille på lag med naturen og la teknologien være en krykke og ikke en forutsetning for matproduksjon. 4% av matjorda er blitt borte de siste 40 år takket være moderne landbruk. Målretta beiting er utrolig effektiv for å bygge opp igjen matjorda. Vi har flere bønder både i Norge og i Sverige som kan fortelle med stor kunnskap om hvordan de har forlenget vekstsesongen ved hjelp av denne metoden. Her snakker vi om bærekraftige bidrag til miljøproblemet.
Kan vi begynne å snakke om dette? At det enkleste, billigste og meste effektive er å stimulere til naturlige kretsløp? Kan vi snakke om at landbruket er et problem først og fremst fordi vi ikke ser på det som en naturlig del av naturen, men som noe teknologisk som skal gi oss enorm avkastning og rask profitt? Kan vi slutte å kneble våre egne bønder så de slipper å være låst til tullete regler som ikke gagner verken dyra, naturen der de bor eller bondens lommebok? Kan vi bare legge en liten men akk så viktig sak til på fatet i denne ørkesløse debatten om fis, promp og miljø?
En bønn til journalistene
Jeg er en gammel journalist selv. Det var fristende å skrive med store bokstaver for å skape overskrifter. Jeg vet. Jeg har selv blitt utsatt for urimeligheter i det offentlige rom på grunn av journalisters hang til å lage overskrifter som selger. Jeg skjønner greia og tar det derfor ikke personlig. Men siden vi er inne på moral… Kan dere ikke heller skrive om bønder som driver med gressfôring av husdyra sine? Som driver jorda og spiller på lag med naturen, der de bor. Som tenker helhetlig og som inspirerer oss til å spise hele dyret, bruke innmaten, koke kraft på beina. Og alt dette foregår uten import av noe som helst, samtidig som kua pleier vårt gjengrodde kulturlandskap og forvandler mat vi ikke kan spise til mat vi kan spise. I tillegg beriker de jordsmonnet og binder karbon til jorda.
Det som jeg tror vil skje da er at leserne lærer noe nytt, vi får økt vårt bevissthetsnivå og forstår at vi kan leite etter mer kvalitet i butikkhylla. Da blir det så mye lettere for oss å ta moralske riktige valg. Dere kan hjelpe forbrukerne til å endre vaner ved å opplyse dem om dette. Det eneste som skjer om dere fortsetter med tiss-bæsj-promp-fis-retorikken er at vi ender opp med å spise all soyaen som dyra har hatt i kraftfôret. Det ligger ikke mye folkehelse og bærekraft i en slik utvikling. Vi er mye bedre tjent med å spise kortreist og bærekraftig kjøtt, fisk, belgfrukter, grønnsaker og frukt som lever fint i vårt lille land.
Vær så snill å del dette innlegget, vi må få mer forståelse for at debatten er mer sammensatt enn det vi bevitner i dag. Lille meg klarer ikke å snu skuta alene. Hjelp!
Til det beste for dyra, vår helse og moder jord!
For deg som vil lese mer om det jeg snakker om:
Utgangspunktet for min reaksjon:
Giftlandbrukets tragedier:
http://www.nationen.no/helgemat/gift-landbrukets-tragedier/
Mine tidligere blogginnlegg om kjøtt og bærekraft:
http://frajordtilbord.no/2014/06/det-er-kun-vare-husdyr-kan-redde-jorden/
http://frajordtilbord.no/2017/08/kjott-kan-vaere-bade-sunt-og-baerekraftig/
Min siste bok Den moderne jeger kan kjøpes i nettbutikk:
