HVORDAN LAGE SUBOPTIMAL NÆRING AV DET MEST DØRGENDE KJEDELIGE OG MEST NÆRINGSFATTIGE MÅLTID SOM SPISES KAN – NEMLIG RISENGRYNSGRØT
Uansett, når jeg så føler meg tvunget til å lage denne guffa så følger jeg anvisningen på grøtris-pakka og erstatter kumelk med rismelk fordi flere i familien reagerer med magevondt på kokt melkemat. Her kan jo mange argumentere med at risengrynsgrøt ikke er risengrynsgrøt uten ekte kumelk, men jeg har altså vokst opp med melkesølet og for meg blir det et valg mellom pest og kolera.
Når det nærmer seg slutten på koketiden, hvilket vil si at gryna er gjennomkokte og møre, så tilsetter jeg 3 ss gelatin og rører godt slik at den løses helt opp. Dette gjør jeg fordi grøten i seg selv er en raffinert karbohydratbombe uten sidestykke, spesielt når jeg bruker rismelk i stedet for kumelk og at det i tillegg skal drysses sukker på toppen og gjerne rosiner dertil. Lurer du på hvorfor i allverden jeg har gelatin i grøten så kan du lese HER og HER!
På en liter grøt så er 3 ss gelatin et lite men verdifullt proteintilskudd. Når jeg har tatt makkverket av varmen, så knekker jeg et par egg og rører inn alt fra 2-4 eggeplommer i tillegg til minst 150 gram smør. Ofte spanderer jeg da det beste og mest næringspotente sommersmøret fra sætra, rik på sunt melkefett, rik på omega-3 og fettløselige vitaminer.
Fremdeles synes jeg ikke grøten smaker spesielt godt selv om den smaker timillioner ganger bedre enn utgangspunktet, men jeg har en bitteliten indre ro ved tanken på det er et måltid med i alle fall noen næringsstoffer tilgjengelig for små barn i vekst. I tillegg skjærer jeg opp rikelig med viltmorr eller familiemorr som tilbehør. Fenalår er også en høydare, faktisk så representerer spekematen det eneste lyspunktet i denne sammenheng.
Smørøyet er selvfølgelig obligatorisk i tillegg til det innsausa smøret i forkant.
Jeg innser at dette er det minst inspirerende blogginnlegget jeg noen gang har laget og har full forståelse for at du ikke blir fristet til å prøve min variant. Det er jo tross alt risengrynsgrøt det er snakk om. Men det er i det minste nyttig for dere som absolutt insisterer på å spise risengrynsgrøt men innser at det ikke er spesielt sunt og er villig til å gjøre litt med saken.
Aller sist i dette oppgulpet av et blogginnlegg, så er ordet grøt kanskje det mest irriterende ordet jeg vet om, det er rett og slett ikke fonetisk pent! Jeg er derfor glad for at dialekten min byr på en litt mer sjarmerende variant, nemlig graut.
Om du av en eller annen absurd grunn fikk lyst til å lese mer om mat jeg virkelig ikke har det minste glede av å konsumere, så anbefaler jeg DETTE innlegget om fredagslidelsen TACO!
Og liker du rømmegrøt så har jeg en oppskrift på en lettere fordøyelig variant av arten HER! Den er faktisk kjempegod 🙂