Hverdagsbrød

Disse brødene trenger tid for å bli bra. Jeg gjør det oftest til en helgesyssel og det hele starter kvelden før. Korn og frø må bløtlegges for å bryte ned fytinsyre og enzymsperrer. Dette er viktig for å gjøre brød lettere å fordøye og for at kroppen skal klare å nyttiggjøre seg de mineralene som er i brødet og ikke minst den maten som skal ligge på toppen av brødskiva. Bløtlegging er noe som er blitt gjort i alle tider og i alle kulturer for å gjøre korn lettere å fordøye, men i vårt effektive industrisamfunn er denne verdifulle foredlingskunsten gått i glemmeboka. Resultatet? Glutenintoleranse og en rekke problemer knyttet til tarmsystemet vårt, dessverre også hos våre søte små. Prøv også å bruke mest mulig økologiske eller biodynamiske ingredienser, men det er ikke alltid at tilgjengelighet eller lommebok tillater det.

DAG 1
3oo gr store havregryn
200 gr sesamfrø
200 gr gresskarkjerner
200 gr solsikkekjerner
200 gr linfrø
500 gr sammalt grov rug
1 ss uraffinert mineralsalt

Alt dette has i en stor bolle sammen med 2 ss eddik eller en god skvett myse (for å gjøre nedbrytningen av antinæringsstoffene mer effektiv) og 2 liter vann. La dette stå over natten.

DAG 2
Neste morgen tar du en stor hevebolle og har i en halv liter vann (kaldt eller lunkent) og løser opp litt over en halv pakke (ca 30 gr) fersk blå gjær før du blander i frø og kornblandingen som har stått i vann og ca 20 gram mineralsalt/himalayasalt/keltisk havsalt. Deretter har du i 2 kg fin spelt og elter denne blandingen godt sammen for hånd eller i kjøkkenmaskin. Jeg liker å bruke hendene og bruker ca 5 minutt på å jobbe deigen fin og ganske klissete uten å være for våt.

Dette skal stå og heve ca 3-4 timer. Fordi det brukes lite gjær, trenger deigen lenger hevetid. Du trenger ikke å låse deg til tid, så en familieekskursjon eller handletur på formiddagen er smart å kombinere med den lange hevetiden.

Jeg forbereder så 5 brødformer som jeg enten smører med ekte smør eller kler med bakepapir. Deigen «klaskes» i formene ved hjelp av 2 skjeer. Deigen er ikke rennende men mer som en seig litt tung masse som skal være luftig ved at det er godt heva i forkant. Det blir mye klin om du forsøker å bruke hendene til dette,  så min erfaring er at de beste medhjelperne er to litt kraftige spiseskjeer. Deretter våter du hendene i vann fra springen og trykker den ujevne deigen flat og jevn. La brødene stå og etterheve en time eller to før steking. Jeg har plass til tre brød i min ovn, så de to siste prikker jeg ned med en gaffel, så de får etterheve i tilsammen to runder før de får plass i ovnen til steking.
Dersom nøtter og frø varmes opp over 160 grader skapes det transfett, noe som er helseskadelig og svært uheldig for kroppen. Jeg setter derfor ovnen på 250 grader og putter brødene inn i denne varmen for å få dannet en stekeskorpe og lar de stå i ca 1 minutt, før jeg skrur ned varmen til 150-160 grader og steker videre i ca 100-120 minutt. Dette er tunge, «matige» brød med mye væske så det er viktig å steke nok, for å unngå rå-rand, da de blir håpløse å skjære i.

Det er påkrevet at brødene får stå og kjøle seg godt ned før du skjærer i dem. Akkurat som med surdeigsbrød er disse nesten bedre dagen etter, når de har fått «satt» seg litt. Brødene holder seg godt i flere dager i brødboksen og metter godt. De er de absolutte favorittbrødene her i hus og mange gjester har hatt med seg oppskriften hjem etter å ha vært på besøk opp gjennom åra.

Selv om de tar tid, er det likevel ikke arbeidskrevende. De må bare huskes litt på her og der i prosessen. Men tid er en nøkkelfaktor for å få gode, næringsrike og lettfordøyelige brød. Sånn er det bare!

NB! Dette var min gamle hverdagsoppskrift, nå baker vi aller helst surdeigsbrød, fordi vi opplever at magen liker dem enda bedre enn disse 🙂