Hva tenker supermatforbarn om supermat og super mat?
Det viser seg at mange lurer på hva som er supermatforbarn sin filosofi rundt barn og kosthold. Den preges nok av at jeg har shoppet det jeg mener er det beste fra mange leirer i tillegg til at jeg forsøker å få vårt kosthold til å kunne fungere i forhold til venner, storfamilien osv. Jeg kan vel derfor kalles en moderat ekstremist.
Jeg er veldig glad i supermat. Mat som inneholder konsentrert næring med høyt innhold av vitaminer, mineraler, protein og fettsyrer er en super motvekt til den næringsfattige kosten mine søte små må fylle kroppene med for eksempel i barnehagen, på SFO, bursdagsselskap, diverse avslutninger og familieselskap (les: sukker, kjeks, is, light-saft, kjøpebrød med store mengder gluten, prim, syltetøy, smågodt) Listen over regelrett skadelig mat er desverre uendelig. Siden vi lever i et demokrati også innenfor husets fire vegger, rommer også vårt kjøleskap kaviar, brunost og annet jeg gjerne skulle kastet på båten. Man må velge sine kamper, så i stedet for å si nei til alt har supermat blitt mitt ess i ermet. Supermat er et bra plaster på såret og lett å få i barna via smoothies, raw sjokolade og godterikuler.
Rå og levende mat tiltaler meg og jeg opplever at både jeg og barna får mye energi av denne type mat. Jeg har for eksempel oftest sprø og friske spirer stående i en boks i kjøleskapet og en spirekasse stående i skapet som besørger neste ladning levende rå mat, året rundt. Ungene liker spirer på brødskiva, på eggerøra, som tilbehør til middagen osv. Jeg tror likevel ikke det er smart å leve på et fullstendig rått kosthold i kalde Norge. Ettersom vi ikke har mye naturlig solenergi å ta av vinterhalvåret, tror jeg på å integrere gode og komplette kilder til protein og tettpakket næring som fet fisk, viltkjøtt og kraft. D-vitaminer finnes naturlig i få matvarer, noe finnes i shiitake sopp. lever og rogn fra fisk og lever fra kjøtt, og i eggeplomme- det jeg kjenner til.
Det finnes supermat og super mat. Jeg er tilhenger av hele matvarer, økologiske egg, hjemmebakt surdeigsbrød og mat laget fra bunnen. Jeg er av en oppfatning at man skal behandle alt levende med respekt. Når det spises fisk, skalldyr eller kjøtt hos oss, bør de ha hatt et fritt og godt liv helt til slutt. Det handler om at maten også da er renest mulig. At dyrene ikke har blitt foret med kraftfor med inklusive veksthormoner og antibiotika som en regulær ingrediens.
Vi drikker ikke melk slik den serveres oss fra TINE, da jeg opplever at det fører til vonde og løse mager. Derimot er det strålende med upasteuriserte og syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt, smør og oster.
Jeg liker å gi barna mat som ikke fører til at blodsukkeret fyker til himmels, men det handler jo også om i hvilke mengder man gir barna. Mye frukt skaper blodsukkersvingninger, men mine barn spiser noe frukt, og mye bær som har noe mindre fruktsukker i seg. Jeg er altså ikke lavkarbofantast, selv om jeg er for mat som holder blodsukkeret stabilt! Vi trenger rikelig med fett og protein og noe karbohydrater, mener jeg.
Saft, brus og light-produkt er en sjelden gjest her i huset og er det å finne, så er det nesten garantert smuglet i hus av en gjest 🙂 Vann, vannkefir og urtete er tørstedrikk nummer 1!
Vi spiser en del vegetarmat, men også vilt, fisk, skalldyr og kylling, frukt, bær, grønt, bønner, linser og frø. Litt gammeldags og litt fancy. Hel, rå, ren/økologisk, levende, super og hjemmelaga kost laget med masse kjærlighet og omtanke mener jeg er super mat for barn. Det handler også mye om å behandle maten riktig for best mulig næringsopptak. Håper ikke forvirrelsen ble total etter å ha lest dette :o)
