GRILLPARTY PÅ TRADISJONELT VIS OG BITTELITT POLITIKK OG HJERTESUKK….

Vår eldste hadde fellesgrillings sammen med medelevene på 4 trinn i går. Alle har med seg det de selv ønsker å grille. Når slike organiserte greier kommer som julekvelden på kjerringa (og det gjør de ofte), så har jeg med pølser og lomper, men denne gangen var jeg litt mer forberedt. Det betyr ikke at jeg hadde stått i timer og dager i forkant for å forberede, men hadde planlagt litt oppe i hodet- slik at det hele var gjennomtenkt og lite stressende.

PS! Jeg får flere henvendelser om dagen fra indignerte mødre som mener jeg bør skyte fra hoften mot LO-leder Gerd Kristiansens nylige sleivspark mot deltidsarbeidende kvinner.

For det første handler ikke dette om mat, selv om jeg er overbevist om at hun hadde tenkt klarere og unngått en slik falleferdig uttalelse om hun hadde fôret hjernecellene med litt næringstett tradisjonskost.

For det andre så virker det som om mange tror jeg er frivillig hjemmeværende som sitter her og blogger og koser meg med tekoppen dagen lang når jeg ikke sitter ute i min idylliske hage og leser eventyr til mine harmoniske tradisjonsbarn….

Jeg har et alvorlig hjertesykt barn som jeg, min mann og hans fastlege mener har best av å ha korte dager i barnehage. Jeg får derfor omsorgslønn fra kommunen på ca 9000 kroner per måned for at han kan gå halve dager i barnehage, han blir mindre sliten, er mindre syk og fungerer bedre av å organisere dagen slik. Vi har forresten kjempet hardt for å få til denne løsningen med både klager og anker. Den tiden min sønn er i barnehage jobber jeg med å tilføre samfunnet verdiskapning i den formen jeg er god på: formidling av helsebringende tradisjonsmat gjennom kursing, bøker, blogging, og utvikling av skikkelig og ekte tradisjonsmat i form av konkrete produkt (spekemat). Jeg jobber når Isak er i barnehagen, når barna har lagt seg og jeg jobber en til to helger per måned når min mann kan være hjemme med barna. Jeg jobber i snitt rundt 50-60 timer i uka, er ikke deltidsansatt og føler meg som sådan ikke personlig truffet av denne uttalelsen.

Jeg klarer likevel ikke unngå å bli engasjert og mener at det hele er en debatt snudd opp-ned. For hva er en verdi?

Det eneste jeg ønsker å tilføre diskusjonen og som jeg føler er en stor mangelvare er følgende påstand:

Den viktigste verdiskapningen vi kan tilføre et samfunn er å ta skikkelig vare på våre barn, slik at de står sterke, harmoniske, selvstendige og rustet til å føre samfunnet videre på en god måte!

Barna er et samfunns aller viktigste verdi, har alltid vært det og vil for alltid bli det! Hvordan man velger å organisere seg innad i en familie for å ta vare på barna på best mulig måte, varierer fra hjem til hjem. For vårt vedkommende handler det om i norsk målestokk å justere kraftig ned den materielle standarden for hva man skal bo i, kjøre rundt i og kle oss med. Vi har kjøpt en gammel rønne som vi har pusset opp trinn for trinn, etter hvert som vi har hatt råd, vi har en bil osv… Jeg har også skapt en arbeidsform som er tilpasset hovedhensynet til meg og min mann- som er å ta ordentlig vare på våre barn, både friske og syke.

Vi må hver enkelt organisere oss på en slik måte at vi klarer denne jobben. Fasiten på denne organiseringen er svært variabel fra familie til familie. Jeg mener derfor at en slik påstand som Kristiansen kommer med er helt verdiløs og minner om en måte å tenke på som hører helt andre land og politiske regimer til! Å hevde at morsinstinktet står i veien for likestillingen sier like mye om LO-lederen som det sier noe om hvordan samfunnet vårt har fjernet seg fullstendig fra det som virkelig er en verdi og vår aller viktigste oppgave: Å hegne om våre nære og kjære!

Vårt lille land kommer til å bli et mørkt og kaldt sted om morsinstinktet skal fordømmes!

PS! Jeg er selv barn av en eneforsørger som måtte jobbe lange dager for å kunne ta vare på meg. Min mamma var min familie. Jeg var en av disse barna (jeg vil påstå at de fleste barn er slik- også ut fra et utviklingspsykologisk perspektiv) som ikke ville være borte fra mine nærmeste før jeg var 3-4 år. I lange perioder gråt jeg når hun leverte meg i barnehagen og gråt når hun hentet meg. Jeg oppfordrer LO- lederen og vår politikere til å heller bruke energien sin på å sørge for at eneforsørgere (det er mange fedre her også) har større frihet og mulighet til å ta vare på sine barn. Slik at de slipper å leve med dårlig samvittighet og en følelse av at de aldri strekker til. Eneforsørgerne jobber seg i hjel, de har ikke noe valg. Jeg mener det er samfunnet som må tilpasses denne hoved-verdien og ikke omvendt!

Jeg er heldig, jeg er gift, vi liker hverandre fremdeles, jeg snylter ikke på min mann, vi er en enhet, vi er en familie med en stor samfunnsverdi- som alle andre familier!

Deltid eller heltid…… Skjerpings Kristiansen!!!