DEHYDRERTE KJEKS AV JUS-RESTER (JUICEPULP)
Kjeks som laget ved hjelp av en dehydrator kalles «Raw food crackers» på fancy vis. Jeg har flere fine oppskrifter på ulike slike kjeks i bloggen min. For eksempel disse:
Dehydrert kjeks med løk og paprika
Dehydrerte mandel- og banankjeks
Hva er så vitsen med å lage kjeks som er rå, ikke stekt. Der vil du få ulike svar alt etter hvem du spør. Snakker du med en raw food-entusiast så vil de si at vi skal spise mest mulig rå mat, kanskje helst bare rå mat. De mener at mat som er rå er sunnest, mest næringsrik og best fordøyelig fordi den også inneholder enzymer og er minst mulig tukla med.
Jeg tror det er nyttig å spise en del rå mat, men ikke som et generelt prinsipp. Noe mat er lettest å fordøye og sunnest dersom den inntas rå, andre matemner bør varmebehandles for å være lettere å fordøye og nøytralisere antinæringsstoffer, og ved noen gitte råvarer vil også næringsinnholde stige ved å varmebehandle. Altså kommer det helt an på hvilke råvare vi skal spise.
Min motivasjon for å lage dehydrerte kjeks er delt i tre:
1. Jeg vil spise noe rå mat
2. Jeg vil bruke rester av jus som ellers kastes og vil gjerne ha med fiber og andre næringsstoffer som ligger igjen i fiberrestene og skallet på grønnsakene.
3. Jeg synes det smaker veldig godt
Jeg lager jus i perioder, og har ingen fast rutine på det. Spesielt om høsten, får jeg dilla på grønnsaksjus laget på rødbeter, stangselleri og gulrøtter. Av og til har jeg i sitron og ingefær, eller et halvt eple, eller noe annet moromt.
Når jeg lager dehydrerte kjeks på jusrester bruker jeg å ta av restene fra gulrøtter, rødbeter, ingefær og stangselleri, før jeg juser sitron. Dette er fordi jeg ikke synes smaken av sitronskall alltid passer godt i kjeks. Jeg lager også gjerne kjeks med rester av andre kombinasjoner av grønnsaker. Her har du ett eksempel og prinsippene for fremgangsmåte, og så kan du selv velge innhold og hvordan du vil at dine kjeks skal smake. Du kan også lage kjeks uten at du har samme mengde jus-rest som det jeg har, bare tilpass mengde linfrø, og øvrige ingredienser til den mengde du har å jobbe med.
Oppskrift
5 dl jusrester (såkalt juicepulp)
1/2 gul eller rød løk, finkuttet
4-6 ss linfrø + 2-3 dl vann (bland og la denne guffa stå i 30 min, rør etter 5 minutter for å unngå at det klumper seg)
4 ss tamari
1 dl extra virgin olivenolje
Etter at du har blandet jusrestene inn i den ferdig bløtlagte linfrø-blandingen, og tilsetter tamari og olivenolje. Det er viktig at linfrøene får ligge lenge nok i vannet, slik at de gelerer. Det er dette som binder blandingen sammen, ellers blir det fort mulder og mask.
Bre blandingen tynt utover 2 paraflexx-ark. Skjer og sett i dehydratoren på 42 grader i 12 timer før du tar bort arket og tørker videre til det er knuskende tørt, så lenge det måtte ta. Dette kan også gjøres i stekeovnen, så lenge du jobber med lav nok varme, varmluft er da lurt å velge. Ha gjerne ovnsdøra på gløtt underveis for å slippe ut damp.
Oppbevar i en boks, gjerne i kjøleskapet for å bevare fettstoffene fra linfrø og olivenolje lengst mulig.
